En 17. mai under krigen samlet ungene i boligområdet rundt Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk i Tønsberg seg til et spontant barnetog. Fremst i barneflokken i Skiringsalgaten, med et stort norsk flagg, gikk Karen-Else Haugland. Året var 1943.

Tekst: Thomas Nilsen
Vestfold Arbeiderblad 17. mai 1940.

Okkupantene hadde gitt forbud mot å gå i 17.mai-tog, og denne lille motstandshandlingen ble foreviget av kameraet til en XU-agent bosatt i byen.

Kort tid etter det tyske angrepet 9. april 1940 skulle Norge feire nasjonaldagen. Men 17. mai 1940 ble all feiring og flagging på nasjonaldagen forbudt av Administrasjonsrådet. De ønsket ikke å provosere tyskerne i de nylig okkuperte områdene.  Enkelte av avisene trykte nasjonalsangen som en stille markering.

Året etter, i 1941, var dagen en vanlig arbeidsdag, men Reichskommissar Josef Terboven, tyskernes leder i Norge fra 24. april 1940, besluttet å tillate flagging fra stang. En del valgte derimot å flagge med halv stang i protest, noe som naturligvis provoserte tyskerne. Alt som lignet på ansamlinger av folk eller 17. mai-tog, ble ikke tillatt.

Tom flaggstang i Tønsberg 17. mai 1940. (Foto: Vestfoldarkivet)

Mange valgte likevel å vifte med det norske flagget, og enkelte steder samle seg i store grupper, og dermed ble det kun tillatt å flagge fra stang året etter. Det var også forbud mot å ha det norske flagget sydd på klærne, eller ha plagg om minnet om fargesammensetningen i nasjonalflagget. Røde  luer var en av de tingene som ble forbudt. De hadde blitt et symbol for mange som ville vise såkalt “god nasjonal holdning”.

Stille markering 17. mai 1943

17. mai 1943 gikk et ulovlig barnetog gjennom Tønsberg by.
Karen-Else Haugland, med etternavnet Rojahn som barn, foran i barnetoget 17. mai 1943. Bak henne går Gunnar Bollerud (t.v.) og Alf Lie, og bak der igjen Finn Hanson og Svenn Selvåg. Videre i toget sees Gunnar og Kåre Bruserud.Foto: Vestfoldarkivet/Slottsfjellsmuseet

I årene 1942 og 1943 valgte mange å holde seg inne denne dagen, i en form for stille demonstrasjon mot “den nye tid”. Men enkelte steder ble det arrangert spontane 17. mai-tog, ofte av og med barn. Et slikt tog ble foreviget av Bjarne Sørensen i Tønsberg i 1943. Fremst i toget gikk åtte år gamle Karen-Else Haugland, initiativtaker til det hele. Hun beretter om det som skjedde i videoen nedenfor:

XU-agenten
Banksjef Bjarne Sørensen var fra Tønsberg, og sentral i hjemmestyrkene under krigen som  XU-agent i Vestfold for etterretningen i London.

Bjarne Sørensen var ikke ukjent med å fotografere ulovlig. Som hemmelig agent i en gruppe som dag er kjent som XU, fartet han med kameraet i veska. XU-gruppens oppgave var å kartlegge tyske militære anlegg i Norge, og bilder og informasjon ble smuglet ut fra Norge, via Sverige, og derfra videre til britisk militær etterretning. Bjarne Sørensen tok bilder av nylig anlagte stillinger i Tønsberg. Dette var et farlig arbeid, og han risikerte dødsdom om han ble tatt. Filmrullene ble smuglet over til Sverige og videre til den militære etterretningen i Storbritannia. 17. mai 1943 var det ikke et tysk militært anlegg han fotograferte, men et illegalt barnetog. Bjarne Sørensen måtte flykte sammen med sin kone, Lillemor Sørensen, til Sverige våren 1945 etter at tyske agenter kom på sporet av ham.

Motstand på ulikt vis

Fra Aasta Ragnhild Krohns album. Holdningskamp på Tjøme. (Foto: Vestfoldarkivet)

Barnetoget er ett av flere eksempler på sivil motstand mot okkupantene, og deres samarbeidspartnere i partiet Nasjonal Samling (NS). Flagget var i de rette hender et symbol på motstand mot nasjonalsosialismen, det samme var kong Haakon 7`s monogram. Flere steder i Vestfold vakte det forargelse hos tyske myndigheter og lokale NS-medlemmer da de oppdaget kongens monogram malt på veien eller bergvegger, ofte sammen med slagordet: «Leve kongen». Etter en slik hendelse i Sandefjord ble tretten kjente menn i byen kommandert til å vaske det bort, det samme skjedde på Nøtterøy i august 1941. Der hadde noen malt kongesymbolet på Nøtterøyveien femti meter etter kanalbroen. Teksten «Leve kongen» dukket opp i Frodeåsen, på Tjøme, og en rekke andre steder i distriktet. Det var alvorlige saker. Lensmannen i Sem, George Stange, var NS-medlem. Han gikk systematisk til verk mot patriotiske ytringer. Etter at en gruppe niåringer

NS-møte i Tønsberg i 1941. Partiet benyttet det norske flagget aktivt under markeringer. (Foto: Vestfoldarkivet)

hadde ropt «Leve kongen» i skolegården på Sem, ble de angitt av en elev som var NS-medlem. Alle elevene i den aktuelle klassen ble avhørt hver for seg, og lensmannen skrev til politimesteren i Tønsberg at det var en «noget visst ondartet ved denne episoden», og at elevenes lærerinne sannsynligvis var kommunist.  Holdningskampen mot Nasjonal Samlings nyordning av Norge var mangfoldig og effektiv. Nasjonal Samling maktet ikke å gjøre Norge til et nasjonalsosialistisk lydrike under Det tredje riket.

Kilder:

Christophersen, Egil: Vestfold i krig, 1989.

Tønsbergs Blad mai 1994.

Les mer om Vestfold under krigen i disse bøkene.