K/F Teie var den siste ferga mellom byen og Kaldnes før rutetilbudet ble lagt ned i 1973. Kostnadene til ny flytebrygge ble for store, og Øybuss overtok passasjerene. De to siste fergemennene fikk sine sluttoppgjør.

Tekst: Thomas Nilsen

Fergestedet på Kaldnes var et samlingspunkt for barn og ungdom. Ved flytebrygga med jernrekkverk fisket de krabbe om sommeren, samlet seg for å dra på kino i byen eller stilte opp sammen med familien på dager som 17. mai.

Fra pram til dampferge

1-stang-82-b
K/F Teie på vei mot fergeleiet på Kaldnes. Alle bildene av ferga er tatt av Peder L. Stangebye i 1960-årene. (Utlånt av Slottsfjellsmuseet)

I starten ble ansatte ved Kaldnes Mekaniske Verksted AS rodd over havnen i to prammer, som ofte var overfylte. I 1908 bevilget Tønsberg kommune 500 kroner til en privat dampferge i daglig drift. Den 40 fot store dampferga DS Kaldnes ble bygd på Kaldnes og sjøsatt i 1909. Ferga var flat i begge ender for lettere å kunne ta seg gjennom isen, men lå ofte på land om vinteren. Det ble opprettet et aksjeselskap i 1912, og dette var starten på et kommunalt eierskap som skulle vare til 1961. Et eierskap som for kommunen ofte endte i underskudd, men fergedriften ble opprettholdt, og rutetilbudet utvidet. Skipsverftet hadde i tillegg en slepebåt som tok turer over havnen med ansatte ved bedriften.

Fra soloppgang til solnedgang

3-stang-82-a
Kaldnesferga la til litt vest for støperiet. Det året da den ble nedlagt var det ca. 1.400 ansatte ved Kaldnes Mekaniske Verksted AS.

Fra 1928 var det avgang hvert 15. minutt fra klokken 06 til 22, og i 1960 var rutetidene utvidet til klokken 23.30. Samme år vedtok Tønsberg formannskap å redusere antall avganger og øke billettprisene fra 30 øre til 40 øre for voksne, for billetthefter av 50 gikk prisen opp fra 15 til 25 øre per billett. Skolebarn reiste gratis, men utenom skoletid måtte de betale 20 øre. I 1972 lå billettprisen på 1,25 kroner for voksne og 60 øre for barn. Av de to siste fergene som trafikkerte ruten etter krigen var den ene bygget i 1940 og tok cirka 40 passasjerer, den andre var noen år eldre og tok cirka 20 passasjerer.

Motortrøbbel

Men ferga skapte også hodebry for reisende. Ferga var ofte ute av drift de første tiårene, og i 1920-årene truet foreldrene på Kaldnes med å holde barna hjemme fra skolen på grunn av den dårlige forbindelsen. En frustrert Kaldnesbeboer henvendte seg i 1947 til redaksjonen i Tønsbergs Blad. Vedkommende mente at det ble gitt for lite informasjon hvis ferga gikk i stykker og at folk var lei av «å fly som idioter ned til bryggen for og få lang nese». På begynnelsen av 1960-årene var det behov for å oppgradere ferga. Den fikk ny motor, men etter kort tid førte slitasje på kromakslingen til at ruten ble innstilt. Og selv om havnefogden gledet seg over garantien fra verkstedet, var publikum ikke like fornøyde.

Vinterstid

4-a-01598-teie
I årene 1917-24 var bystyret tilhengere av en reguleringsplan som skulle flytte broen fra Stensarmen til en forlengelse av Conradis gate. På bildet er en gangbro tegnet inn. Men i 1939 gikk bystyret inn for å videreføre ordningen ved Stensarmen. 75 år senere har Tønsberg problemer med biltrafikken i rushtiden, og kanskje blir det en ny bro over Byfjorden fra Korten til Kaldnes om Statens Vegvesen får flertall for sitt Ringveialternativ. ( Foto: Utlånt av Slottsfjellmuseet)

Om vinteren var det en manndomsprøve for enkelte unge og løpe langs det sirkelformede råket mellom Kaldnes og byen. De dristigste fikk en gratis rundtur ved å hoppe opp på fenderkanten bak på ferga og grep tak i flaggposten.  Men isen kunne også sette en stopper for fergetrafikken. På samme tid som den ene ferga fikk skiftet ut kromakslingen vinteren 1960, ødela et isflak propellen til reserveferga. I slike situasjoner overtok Øybuss med avganger hver halvtime, til 30 øre billetten.  De årlige underskuddene var nå kommet opp i 20-40.000 kroner og kommunen diskuterte alternativer.

Privat drift

I 1961 vedtok bystyret at fergeførerne Sverre Simonsen og Terje H. Nilsen skulle overta driften av fergene. I 1962 ble avtalen forlenget, men kommunen stilte med fergeleier og betalte så sent som i 1972 hver måned 1.000 kroner for å dekke kostnadene for trygdede og skolebarn. Men 1. juli 1973 var det slutt. De to fergeførerne fikk 20.000 hver i sluttoppgjør og deres tid som kapteiner og billettører på K/F Teie var over. Byen hadde mistet ferga, men ikke uten protester. Ny ferge ble vurdert i 1975, fjorten år senere anslo fire studenter ved Tønsberg Maritim passasjergrunnlaget til å være 5-600 personer og ferge var igjen et tema i 1995. Men det ble med planene. I februar 2005 ble en ny fotgjengerbro innviet.

Kilder:

Utvalgte artikler i Tønsbergs Blad

Bøker av artikkelforfatteren (Bokhandel eller via forlagene) :

Krig og fred – Vestfold våren 1945

Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880-1945

Medforfatter (Med Dag O. Bruknapp):

De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940

Les mer i Krig og Fred - Vestfold våren 1945.
Les mer i Krig og Fred – Vestfold våren 1945.

familiene_som_forsvant_med_terning reklame2

valgte-a-kjempe