I flere tiår var Bergans Auto byens ledende bilforretning. Forretningen lå der Slagenveien møter Stoltenbergsgaten. Det hele startet i 1923.
Av Thomas Nilsen
I 1923 startet Ole F. Bergan opp Bergans Auto sammen med sønnen Tormod. Ole F. Bergan var en allsidig person, kanskje mest kjent for oppfinnelsen av bæremeisen. De startet som Ford-forhandlere, men gikk senere over til å samarbeide med General Motors, som fra 1929 kontrollerte det tyske bilmerket Opel. Bedriften var allsidig – de drev bensinstasjon, service og reparasjoner ved siden av bilsalg. I tillegg bygde de karosserier for lastebiler og varevogner. Ole F. Bergan var en av de første som bygde karosseriet ned rundt chassiset for å få tyngdepunktet lavere på tunge kjøretøy. Under krigen konstruerte de bremser som virket automatisk på store tømmerbiler i bratte utforkjøringer.
1973
Det året Bergans Auto fylte 50 år solgte de rundt 800 biler. Disponent Ole Fredrik Bergan uttalte i et intervju med «Tønsbergs Blad» at det var ”bestefaren Ole F. Bergans allsidige talent som var grunnlaget for bilforretningen.” Men bedriften hadde gode resultater også under den nye lederen. Med 55 ansatte innen slag, verksted, karosseri, kontor og ledelse, omsatte de for nær 20 millioner i 1973. Rundt 124 millioner omregnet til 2013-kroner i følge SSB. I 1973 var gjennomsnittslønnen 41 000 mot 363 000 i 2013, så sammenligningen fra SSB gir ikke et helt riktig bilde.
Bilrasjonering
Frem til 1960 var det bilrasjonering i Norge. Men kunne du betale i utenlandsk valuta, var det mulig å omgå dette. Mange hvalfangere og sjømenn fikk på denne måten anskaffet seg bil. Tidligere selger ved Bergans Auto, Harry Nylèn, husker godt den store etterspørselen etter biler da rasjoneringen ble opphevet. Han måtte ofte levere bilen på døra etter at kunden hadde bestemt seg. – Det var mange glade mennesker, og mye kaffe, forteller han. Bilen var med på å endre samfunnet i løpet av det 20. århundret – bilen påvirket byplanlegging, produksjon og bosetningsmønstre.
Biler fra Østblokken
I 1950-årene var det unntaksvis mulig å omgå bilrasjoneringen. Det var mulig å skaffe seg biler fra det kommunistiske Øst-Europa, og det var avhengig av norsk fiskeeksport østover. Men en Opel var nok langt mer populær enn en Moskvitch, selv om sistnevnte hadde sitt opphav i Opel. I 1945 tok sovjetiske styrker en av to store Opel-fabrikker i Tyskland.
En god arbeidsplass
Tore O. Hem var ansatt ved Bergans Auto fra 1962 til 1987. Han gikk bilfagskolen på Kaldnes før han dro i militæret på slutten av 1950-tallet. Etter en kort periode hos Jespersen og Thon fikk han tilbud om jobb og høyere lønn hos Bergans Auto. Han jobbet med hjulstillinger: Det var alltid nok å gjøre på forstillinger. Bilteknisk er det et område det har vært lite endringer i løpet av de siste femti årene, men utstyret for å måle feil har blitt noe bedre. Mcpherson-systemet for hjulstilling kom på 1960-tallet og benyttes den dag i dag. Bergans var en stor bedrift, med mange ansatte. Vår sjef, disponent Bergan, var interessert i oss og det vi gjorde. Han stolte på sine ansatte. At Bergans Auto var en god arbeidsplass er noe alle de tidligere ansatte jeg har vært i kontakt med understreker.
Mot slutten
I jubileumsåret arrangerte Bergans Auto jubileumsutstilling i Messehallen med 5000 besøkende med ”et hav av biler over 2500 kvm”. I løpet av 1980-årene endret alt seg. Merkeverkstedene fikk hard konkurranse fra frittstående verksteder, noe de ansatte i Bergans Auto merket. Det ble mindre å gjøre på verkstedet. Sammen med økende konkurranse fra andre bilmerker bidro dette til at Bergans Auto ble kjøpt opp av City Bil ved inngangen til 90- årene. I dag er deler av bygningsmassen revet, mens det er ny virksomhet i det som er igjen av lokalene. Tore O. Hem jobber fortsatt med hjulstillinger en gang i uken hos Bilservice i Tønsberg etter over 50 år i bransjen.
Bøker av artikkelforfatteren (Bokhandel eller via forlagene) :
Krig og fred – Vestfold våren 1945
Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880-1945
Medforfatter (Med Dag O. Bruknapp):
De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940
