Når guttene i Tønsberg skulle konfirmeres, gikk mange til forretningen til Isak Plesansky. Da han ble deportert i 1942, overtok en konkurrent i byen mesteparten av varebeholdningen for en billig penge.

I en tidligere bygning i Møllergaten 12 drev familien Plesansky fra 1932 til deportasjonen Tønsberg Ekvipering i Møllegaten 12. Eier og kjøpmannen Isak Plesansky ble født i Smorgon i dagens Hviterussland (Russland før 1918), og kom til Norge omkring 1900 sammen med sine foreldre og søsken. Isak ble norsk statsborger 1922 og giftet seg med Rosa fra byen Glubokoye i dagens Hviterussland (Plawnich). Etter noen år med adresse og forretning i Skien, flyttet de i 1932 til Tønsberg. To av de tre barna til ekteparet Isak og Rosa ble født utenfor Tønsberg. Bernhard i Porsgrunn i 1924, Sem i Oslo 1930 og Mina i Tønsberg 1932. Da krigen brøt ut i 1940 bodde familien i en leilighet i Adlers gate 25. Tidligere hadde de bodd på adressen St. Olavsgate 44a.

Plesansky-familien rundt 1934. Bernhard, Mina, Isak, Rosa og Sem. (Foto fra boken “Familiene som forsvant”.

Den eldste sønnen, Bernhard, hadde en fin barndom og ungdomstid i Tønsberg. Han den eneste av de fem som overlevde, beskrev femti år etter sin tid i Tønsberg på følgende måte:

“Tønsberg er byen jeg aldri vil glemme. Vi bodde i Adlers gate 25. Vi hadde telefonnummer 2501. Min far drev kleshandel. Selv deltok jeg mye i idrett. Far  leide en hytte på en strand utenfor byen, og det var et deilig sted. Jo, tiden fra 1934 til 1940 var den fineste tiden i mitt liv, og den kommer nok aldri tilbake.” Videre forteller han i intervjuet at “Han syklet og gikk på skøyter sammen med Johnny Jørgensen. Han var med i kameratgjengen på skolen, han trivdes på Tyttebærløkka og i gatene nedenfor. Sto på ski. Spilte fotball. Var med på alt.  “

Intervju fra 1995

Bernhard var en aktiv skøyteløper i de årene han bodde i byen. Deltok i aldersklassene 10-12 og 12-14. Skøyter var en stor idrett for unge gutter og jenter den gangen. På Tønsberg Stadion var det poengløp hver onsdag når det var is. Mellom 200 og 250 stilte opp hver gang, i alle aldre. Fordelt på fire klasser.   

Noen eldre Tønsberggensere husket fortsatt på begynnelsen av 2000-tallet etter den blide handelsmannen utenfor inngangen til forretningen her ved Høytorvet, ved krysset mellom Møllergaten og Kong Sverresgate. De passerte forretningen på vei til og fra Slottsfjellsskolen, byens middelskole den gangen. En skole der de fleste av de jødiske barna også var elever i 1930-årene, helt frem til deportasjonen i 1942.  

Isak Plesansky søkte norsk statsborgerskap i 1922, og fikk det innvilget. (Riksarkivet)

Det var sosial nød i Europa i 1930-årene, og Tønsberg var intet unntak. De Arbeidsløses Forening samlet inn mat og andre nødvendige varer til de som var vanskeligst stilt. Vinteren 1935 hadde foreningen igjen innsamlingsaksjonen. Vestfold Arbeiderblad hadde kronerulling for å få Tønsbergs Dampkjøkken i gang. De trengte penger for å dele ut de daglige 500 måltidene. En av de som sto på listen over givere var Isak Plesansky. Han hadde selv en gang vært flyktning, omreisende og med stor sannsynlighet fått oppleve nøden på kroppen.  

Bernhard, den eldste sønnen, var i Oslo da aksjonen mot jødene og hans familie fant sted 26. oktober 1942. Han sto ikke på listen til politimennene som banket på døren der han bodde. Bernhard ringte moren i Tønsberg som ba ham komme seg vekk. Mannskaper fra politiet i Tønsberg hadde kort tid før arrestert faren, Isak. Han ble kjørt opp til nyopprettede Berg interneringsleir utenfor Tønsberg.  I Oslo fikk Bernhard hjelp til å flykte til Sverige. Senere sluttet seg til de norske styrkene i England. Han ble i England, startet egen virksomhet, giftet seg og fikk en sønn.

Isak, Rosa, Mina og Sem ble deportert med DS Donau 26. November 1942. De ble gasset i hjel i Auschwitz 1. desember 1942.  

Familiens eiendeler ble beslaglagt av NS-staten, forretningen overtatt av lokale NS-folk, og inventar og løsøre solgt på auksjon til personer fra nærområdet.

Bernhard kom seg videre til Sverige ved hjelp av et illegalt eksportnettverk. Mange år senere sørget vennen og klassekamerat fra gymnaset, Tormod Ruvang, for at han fikk treffe en av sine hjelpere fra 1942 igjen. Han returnerte til Tønsberg i 1945. Men returnerte London etter at han fikk nei fra Tønsberg Sparebank på en forespørsel om å få støtte til å starte opp igjen familiens forretning. Han ble boende i England frem til sin død i 2012. Hans sønn og barnebarn besøkte Tønsberg da snublesteinene ble avdukket i 2012.

Utenfor Møllergata 12 i Tønsberg er det lagt ned snublesteiner til minne om:

Isak Plesansky 

Fødselsår 1892 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept 1.12.1942 

Rosa Plesansky  

Født Plavnik 

Fødselsår 1894 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept 1.12.1942 

Sem Plesansky  

Fødselsår 1930 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept 1.12.1942 

Mina Plesansky  

Fødselsår 1932 

Deportert 1942 

Auschwitz 

Drept 1.12.1942 

Kilde: Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880 – 1945