Handelsmann og politiker Carl Stoltenberg (1769 -1830) har ikke bare fått en park oppkalt etter seg, i 1903 fikk også en av byens to store ferdselsårer hans navn. Stoltenbergsgate har opplevd store endringer de siste 40 årene. Byggingen av Kremmerhuset og Farmandsstredet har gjort deler av gaten ugjenkjennelig, andre steder står det mye igjen av den gamle bebyggelsen. Men for de som savner Hvalenkiosken, Vorta, Høyvekten, de gamle kolonialene, Fram pensjonat og Gunnarsbøparken før fylkeshuset, er dette kanskje en mager trøst.

Tekst: Thomas Nilsen

Gunnarsbøparken

Carl Stoltenberg malt av sin sønn Matthias Stoltenberg (1799- 1871) i 1820- årene. Maleriet er eid av Tønsberg kommune.
Carl Stoltenberg malt av sin sønn Matthias Stoltenberg (1799- 1871) i 1820- årene. Maleriet er eid av Tønsberg kommune.

I den ene enden av Stoltenbergsgate har vi «Mammutkrysset». Veien går gjennom den vakre trealleen som Tønsberg Treplantingsselskap (stiftet i 1852) plantet en gang rundt siste verdenskrig. Der det i dag er parkering foran Tønsberg Svømmehall, kunne byens beboere tidligere hygge seg med å spille minigolf. Minigolfbanen forsvant på 1960- tallet da svømmehallen ble bygd.

 

Stoltenbergsgate 33

I den gamle bygården fra ca. 1900 bodde det i 1910 i alt 35 personer, av disse var 24 innflyttere til byen. Lærer Ferdinand Gottlieb Rojahn (1860- 1928) var født i Kristiansand Han var en del av borgerskapet i byen og hadde fem rom til rådighet i 1. etasje. Her bodde han sammen med sin kone Amunda, deres seks barn og to tjenestejenter. Ferdinand Gottlieb Rojahn var organist i Tønsberg fra 1887 til 1927, og komponerte melodien til Tønsbergsangen som ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson til byens tusenårsjubileum i 1871. I 1924 var han med på innvielsen av Paviljongen i Stoltenbergsparken. Familiene i denne bygården var forholdsvis velstående i 1910, med store leiligheter og mange rom. Unntaket var arbeiderne som leide små rom oppe på loftet.

Stoltenbergsgate i 1919. Høyvekta kan skimtes i enden av gaten. Bildet er tatt i området der Stoltenbergsgate møter Slagenveien. (Ukjent fotograf. Bildet er utlånt av Slottsfjellsmuseet)
Stoltenbergsgate i 1919. Høyvekta kan skimtes i enden av gaten. Bildet er tatt i området der Stoltenbergsgate møter Slagenveien. (Ukjent fotograf. Bildet er utlånt av Slottsfjellsmuseet)

 

Stoltenbergsgate 31

I nabogården var det to forretninger, og også 35 beboere – barn, gamle, matroser, bakerlærlinger, fabrikkarbeidere, sydamer, flensere og ei tidligere gårdbrukerkone fra Andebu.  Her bodde bakermester Edvard Anton Nilsen med sin kone Emilie. Dette ekteparet med et barn bodde i en leilighet med fem rom sammen med seks andre; bakerlærlinger, tjenestepike, butikkdame og en gammel husmor på 67 år fra

Stoltenbergsgate 31 og 33 i 2013. (Foto Thomas Nilsen)
Stoltenbergsgate 31 og 33 i 2013. (Foto Thomas Nilsen)

Andebu. Eiendommen hadde et bakeri med en leilighet i andreetasje, med kjøkken og et rom. Der bodde Olaf og Klara Olsen med sine fire barn.

 

Arbeidere i trange kår

Olaf Olsen var løsarbeider med “snart et og snart et andet” som inntektskilde, en av mange arbeidere på søken etter jobb i industrien eller til sjøs. I årene 1875 til 1910 økte byens befolkning dramatisk, fra 5174 mennesker til 9770. Og som de fleste andre norske byer hadde Tønsberg problemer med å skaffe husly til folk. Familiene var store, leilighetene små. Slik var det i mange leiligheter i Tønsberg til langt ut på 1960- tallet. I Stoltenbergsgate 31 og 33 bodde det 70 mennesker i 1910. Det er neppe så mange i dag.

Farmandstredet

Stoltenbergsgate fra Hvalenkrysset, med Beiruttomten til høyre (foto. Thomas  Nilsen).
Stoltenbergsgate fra Hvalenkrysset, med Beiruttomten til høyre (foto. Thomas Nilsen).

Området der Farmandstredet sto ferdig i 1988 har gjennomgått store endringer. I krysset der det nå ligger et treningssenter, lå en gang en rutebilsstasjon som Norsk- Engelsk Mineralolje AS startet i 1925. Men det er bilverkstedet Bergans Auto mange husker i dag. Når byggingen av Farmandsstredet skulle starte i 1987, måtte den gamle bebyggelse vike. Senteret var et varsel om en ny tid for Tønsbergs handelsliv. Senteret, som kostet 400 millioner i 1988, ble omtalt som et av byens største byutviklingsprosjekter og skulle være ” et lokomotiv for distriktets handel”. Ytterligere planer om utvidelser, som i 1995, førte til protester fra de deler av handelsnæringen som fryktet nedleggelser og øde sentrumsgater.

Kremmerhuset

En bro knyttet det nye kjøpesenteret sammen med Kremmerhuset. På slutten av 1960- tallet måtte mange gamle bygg vike for dette bygget. Jon Darres gate forsvant sammen med den gamle Høyvekten. Området ble overtatt av Kremmerhuset og Farmandstorvet med Åse Texmon Ryghs skulptur fra 1971.

Beirut-tomten

a-002726
Tidligere bensinstasjon på “Beirut-tomta” i Tønsberg. (Utlånt: Slottsfjellsmuseet)

Og noen steder er bare tomme rom, som den såkalte Beirut-tomten, som Tønsberg kommune kjøpte i 2007. Der det nå er parkeringsplass, var det en gang blant annet en BP-bensinstasjon – senere Norol-stasjonen som ble revet i 1987. Her drømmer noen om at byens fremtidige rådhus skal reise seg opp av asfalten og ruve over byens tak.

 

 

Kilder:

www.snl.no

Folketellingen 1910

Johansen, Oscar Albert; Tønsbergs historie

Østby, Arvid; Tønsberg- slik jeg så det

Asplin, Tore; Tønsberg – liv og landskap

Utvalgte artikler i Tønsbergs Blad

Bøker av artikkelforfatteren (Bokhandel eller via forlagene) :

Krig og fred – Vestfold våren 1945

Familiene som forsvant – Vestfolds jødiske befolkning 1880-1945

Medforfatter (Med Dag O. Bruknapp):

De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940

Les mer i Krig og Fred - Vestfold våren 1945.
Les mer i Krig og Fred – Vestfold våren 1945.

familiene_som_forsvant_med_terning reklame2

valgte-a-kjempe