Grand hotel i Tønsberg som dekksted

Parallelt met at den tyske okkupasjonsmakten økte voldsnivået i undertrykkelsen i Norge, økte flyktningstrømmen til Sverige.  Via ulike ruter operert av Sivorg og Milorg, ble rundt 1600 mennesker transportert fra Vestfold med båt over til Sverige. Ett av stedene flyktninger benyttet seg av på den farefulle veien, var Grand Hotell i Tønsberg. Sentral i å redde mange mennesker fra arrestasjon, tortur og kanskje en dødsdom.

Tekst: Thomas Nilsen

Flyktningene kom med tog til Tønsberg jernbanestasjon. Derfra ble de transportert videre til utskipningssteder på Nøtterøy og Tjøme. Flyktningtransporten fra Vestfold er omtalt i boken “Vestfold i krig” av Egil Christophersen fra 1989, og svært detaljert i en masteroppgave av 2007 av Heidi Bjørvik Johannessen. Her er Grand Hotel omtalt:

I Tønsberg derimot ble flyktningene
møtt på stasjonen av bæreren på Grand Hotell, Dagfin Johansen. Fra Grand ble flyktningene fordelt og kjørt med personbil eller lastebil til ulike skjulesteder. I enkelte tilfeller ble Røde Kors’ sykebil brukt.

Grand Hotell i Tønsberg 1930-årene. (Kilde: Vestfoldarkivet)

 

Grand Hotel i Øvre Langgate 65 i Tønsberg 1968.
Grand Hotel i Øvre Langgate 65 i Tønsberg 1968.

I boken “Usynlige Veier” av Wilhelm Munter Rolfsen, utgitt i 1946, er eksportruten via Nøtterøy beskrevet. Flyktningene kom med tog til Tønsberg jernbanestasjon, der de møtte en kontaktperson. Denne tok dem med videre til midlertidige dekningssteder. Et av disse stedene var Grand hotel. Her et utdrag fra boken, en bok som i sin helhet kan leses på nb.no.

Nøtterøyruten.

Tønsberg hadde allerede i adskillig tid vært et viktig utgangspunkt for Siv.org.s sjøruter, da Mil.org. la op en eksport rute over denne by. Skøiten «Anna» med skipper «Bertran» og «Rolf» holdt regelmessig trafikk med flyktninger ut og medisinske artikler, mat, klær og skotøi inn. Den direkte foranledning til at Mil.org. også la op ruter her, var følgende:
Losen på «Spikern», «Harry», var sjømann på sin hals. Da sneen kom i 1944 bad han eksportsjefen om å få slippe å traske den lange eien fra Eidsvoll til Namnå, da han ikkeanså sig for en kapabel skiløper. I stedet foreslo han å legge op en sjørute over Nøtterøy. Eksportsjefen samtykket, da han var sterkt interessert i å utvide eksportapparatet over sjøen. «Harry» reiste straks nedover og fikk på kort tid skaffet en passende 28 fots båt som kunde ta tolv flyktninger ad gangen. En fiskehandler i Tønsberg, som var en av Siv.org.s nøkkelmenn i flyktningeeksporten, ordnet med fisketillatelsen for ham. Fiskehandleren skaffet til å begynne med også olje og bensin. Siden blev den levert fra Oslo og fra Vallø oljeraffineri. På Nøtterøy gikk kapellanen i gang med å hverve dekksteder. De nødvendige kontakter blev sikret til reisetillatelser på bussruten samt drosje og hest til kjøring av flyktningene. Rutesjef for denne ruten var «Emil», som vi kjenner fra tidligere. Aftenen før avreisen gav han flyktningene instruksjon. Neste morgen reiste første pulje med tog fra Oslo klokken 7.30. Annen pulje fulgte efter klokken 10.30. De drog uten eskorte til Tønsberg jernbanestasjon. I hver gruppe var det en mann som var tatt ut som leder. Han gikk bort til et hotellbud på stasjonen og sa: — Mitt navn er inspektør Heigaard, er det ordnet med værelse på hotellet? Som svar fikk lederen opgitt et værelsenummer. Budet tok bagasjen, og følget gikk rett til hotellet og op på rummet. Alt foregikk i den vanlige reisendetrafikken. Det var absolutt umulig å opdage for angivere. På hotellrummet ventet neste instruktør. Han sendte flyktningene i puljer til Nøtterøy. Den første tid brukte man rutebilen. Men efter attentatene mot knottfabrikkene gikk man over til drosje, hest, vogn og sykler. Hver pulje hadde en ledsager. Man kjørte til forskjellige gårder på Nøtterøy, hvor flyktningene lå i dekning til neste morgen. Da det lysnet av dag, stakk en flyktningeskøite med flyktningene i lasterummet ut sammen med de andre skøitene. Skipperen hadde alle papirene i orden som fisker. Den eneste forskjell var at han ikke kunde fiske.
Tyskerne hadde åtte vaktbåter i dette distriktet, men de klarte aldri å avsløre trafikken.

Usynlige veier side 291 og 292.
Faksimile Tønsbergs Blad 8. mai 1946.
Faksimile Tønsbergs Blad 8. mai 1946.

Du kan også lese om flyktningtransporten via Tønsberg i Tønsbergs Blad 8. mai 1946.

Faksimile Tønsbergs Blad side 9 den 8. mai 1946.

Les om Tønsberg i 1945 i boken “Krig og fred Vestfold våren 1945. Se mer info.

BOK: Krig og Fred Vestfold våren 1945