Under krigen var Gisle Espolin Johnson, fra Årøsund på Nøtterøy, bestyrer ved Døveskolen i Holmestrand. I mai 1970 fortalte han om noe av det han opplevde under frigjøringsdagene i Holmestrand.
Thomas Nilsen Forfatter og frilanser
Holmestrand var en viktig plass for tyskerne og Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig. En av årsakene var Grefrud leir som ble brukt til trening og indoktrinering av tyske soldater og norske frivillige i hirden og Waffen-SS, en annen aluminiumsverket i Holmestrand som produserte blant annet for tysk flyindustri. Sistnevnte ble utsatt for sabotasje høsten 1944.
Videre kamp i Holmestrand?
Fredsdagene var derfor spente i Holmestrand. Det var nordmenn som hadde gått inn i tjeneste for Nasjonal Samling og vært tyske våpendragere under krigen i Grefsrud leir, og usikkerheten var stor rundt hva disse ville foreta seg ved en tysk kapitulasjon. Enkelte, slik som politiminister Jonas Lie og hirdsjef Oliver Møystad, fantaserte om videre kamp. Men utfallet ble heldigvis noe annet. Til Tønsbergs Blad fortalte Gisle Espolin Johnson følgende:
“Jeg var da krigen brøt ut, bestyrer ved Døveskolen i Holmestrand. Tyskerne tok skolelokalene og vår leilighet og i det siste krigsår bodde vi i en tobakksbutikk i Holmestrand! Ortskommandanten (red. Løytnant Kratochwill) holdt til på skolen – mitt kontor var hans soveværelse. Jeg vanket hos Backer Owe som hadde radio og den 7. mai stod den jo flittig på. Ut på dagen var vi klar over at kapitulasjonen var nær forestående og jeg snek meg inn på skolen og opp på loftet hvor jeg hadde gjemt bort et stort norsk flagg. Det pakket jeg inn i brunt papir og dro hjem med. Klokken 16.15 fikk vi høre om kapitulasjonen og jeg gikk opp til skolen – der møtte jeg
Ortskommandantens skjebne
Ortskommandanten og vaktsjefen. De kom mot meg fra hvert sitt hus, stanset da de fikk se meg, og hilste først! Det var et stort øyeblikk. Ortskommandanten spurte hva jeg ønsket. – Jo, svarte jeg, jeg vil ha full råderett over haven min og – et radioapparat. Jeg var redd for at haven skulle bli ødelagt av tyskerne. – Selvfølgelig, det er i orden, fikk jeg til svar. Ortskommandanten spurte om jeg kunne vente en stund, for han hadde det så travelt akkurat da. Det forstod jeg nok og gikk hjem med hans løfte om å ringe. Det gjorde han, jeg gikk igjen til skolen, ble med ham opp på «hans» soveværelse hvor han pekte på et radioapparat jeg kunne ta. – Vil De gjøre meg en tjeneste, spurte Ortskommandandanten. Jeg svarte ja og han fortsatte: Vill De ta vare på denne konvolutten, her ligger fotografier av mine to sønner som falt ved Leningrad og noen andre familiebilder. Jeg regner ikke med å overleve freden, men hvis jeg gjør det, skal De få høre fra meg. Jeg har konvolutten med bildene fremdeles. Ortskommandanten – han var SS-mann – ble ført til Ungarn – og der ble han hengt! Flagget mitt hadde jeg i mangel av flaggstang spikret opp på veggen ved tobakksbutikken, andre flagg kom opp, blendingsgardinene forsvant – freden var et faktum.”
12. mai overtok Milorg-jegere fra 1522 (Holmestrand og Omegn) Døveskolen etter at en avtale var inngått med mellom G. Nordahl-Olsen, områdesjef i 1522, og løytnant Kratochwill.
Les mer om Vestfold i 1945 i boken “Krig og Fred – Vestfold våren 1945” . Bestiller her eller i bokhandel.
