Kampene i Horten indre havn i morgentimene 9. april 1940 skremte naturligvis sivilbefolkningen i byen. Granater fra de tyske skipene havnet inne i byområdet, men heldigvis uten at menneskeliv gikk tapt.
Av 871.no
Byen ble tømt for folk i løpet av morgentimene 9. april 1940. Enkelte forretninger som hadde føtt vinduene knust av trykket fra eksplosjoner under kampene, ble plyndret.
Avisen Gjengangeren utkom ikke i dagene 9. til 14. april. Men 15. april var avisene tilbake med en ny utgave. Der ble dagen for det tyske angrepet på Horten beskrevet:
Den første føling med det som skulde komme, fikk Horten kl. 12.07 natt til tirsdag. Da gikk lyset over hele fylket, og på vår henvendelse fikk vi bare det svar at det var militære grunner, og at det ikke kunne sies noe mere om det. Like efter begynte det å komme folk fra Indre Horten. De var blitt vekket op og pålagt å evakuere. Dette var jo alarmerende nok, men Horten sov allikevel fredelig til byen kl. 5 blev vekket ved flyalarm. Og så gikk det slag i slag, så fort at det nu bakefter er vanskelig å skille begivenhetene fra hverandre. Bombardementet og den voldsomme eksplosjonen, som sprengte en hel rekke svære vihdusruter i cen trum og blåste ut ruter og dører over hele den nordre bydel, satte fart i rømningen av byen. Og i de første morgentimer blev så byen næsten fullstendig tømt for’ mennesker. De drog pr. bil, cykkel, tog eller gående, noen med full oppakning, andre uten annet enn det de gikk og stod i. Men panikk kan man ikke si at det var. Folk flest opførte sig rolig og besindig, og tok det hele med beundringsverdig fatning. Hele dagen kretset de tyske fly ene over byen og hele distriktet. Og byen blev tommere og tom mere, til det ut på ettermiddagen næsten ikke var et menneske å se. På fortauene gikk man og vasset i glass fra de store speilglass. Hele dagen hørtes lyden av planker som blev slått for de knuste rutene. PÅ EVAKUERINGSSTEDENE En mengde mennesker søkte tilflukt i Åsen, og mange tilbragte den første natten der. Opover mot Skoppum drog den største delen av byens befolkning. På Borreborg var det opp til 300 personer som overnattet de første nettene. De lå på halmadrass ser på gulvene, gamle og unge om hverandre, fra de spedeste små til en på ca. 90 år. Et ordensvern passet på at alt gikk ordentlig for sig. Uforsiktig omgang med fyrstikker vilde jo for eksempel fremby en meget stor fare der, hvor så mange mennesker var samlet. Skoppum er i det hele tatt centrum nu. Der har man fått anbragt en god del av byens gamle og syke, de som ikke er sendt lenger op i landet. På forsamlingssalene i bygden er det innrettet sykehus, hvor det gjøres et udmerket arbeide av op ofrende kvinner. Efter de første par dagene, da man fikk litt bedre oversikt, fikk man sendt en hel del vekk fra Skoppum, videre opover mot de indre deler av fylket, blev flyttet til Åsgården turist hotell, hvor det nu ligger både norske og tyske sårede. Der har overlæge Haugseth med sin stab av læger og sykepleiersker hatt en travel tid. har vært et kjent og kjært trekk i bybilledet i disse dagene. De har fart rundt, disse unge pikene og guttene, på Røde Kors merke de lastebiler, hjulpet til med evakueringen av de gamle og svake, og kjørt rundt med proviant til evakueringsstedene. Og rett som det vaar, har de hatt anledning til å yde sin hjelp, både ved forbinding og ved å gi folk hjelp til å komme sig ut av byen. var slitsomt. De hadde jo forsterkninger i hjelpepolitiet, men det var meget å gjøre og det verste var at det så ut til at politifolkene skulde bli matløse. Da tråd te fru politifullmektig Bjørgum hjelpende til, og hennes innsats blir nok ikke så snart glemt. Hun tok på sig arbeidet med å skaffe mat til de halvt hundre politifolkene, og en av dem forteller med beundring i røsten om hvordan hun stod i røk og damp og stekte koteletter til alle disse mennene på en liten primus. Senere er det kommet flere da mer til, som også har ydet et godt arbeide. Og tilsist må vi i denne meget overfladiske og høist foreløbige lille orientering få nevne litt om den evakuerte bybefolkning er blitt møtt med fra landbefolkningens side. Vi kjenner gårdbrukere, som selv har flyttet ut av sine hjem, ut i gisne bryggerhus, og overlatt alt sitt til de evakuerte. Og mange hjelper både med mat og klær. At det er enkelte få undtagelser, forringer ikke de manges store godhet og velvilje.
Gjengangeren 15. april 1940
Følg denne lenken for å komme til en dokumentarfilm om angrepet på Horten. Publiseres 9. april 2023. En av marinegastene forteller.
