I slutten av januar 1941 avla de første norske frivillige sitt løfte om å kjempe på tysk side. Tilstede var Vidkun Quisling sammen med Himmler og Terboven. Blant de frivillige var det også folk fra Tønsberg, Sandefjord og andre steder i Vestfold. Flere kom til å slutte seg til i årene fremover.

Av dr frivillige fra Vestfold er kanskje Per Kjølner fra Tønsberg en av de mest kjente. Han sendte hjem skildringer fra kampene i Sovjetunionen til Tønsbergs Blad.

Han vervet seg til Regiment Nordland våren 1941 og fikk opplæring i Graz, Stralsund og Klagenfurt før han ble sendt til østfronten som SS-Schütze i Regiment Germania. Der ble han tildelt Infanteriangrepsmerket i bronse. I 1943 gjennomførte han offisersutdanning ved SS-Junkerschule i Bad Tölz og ble forfremmet til SS-Untersturmführer som beste elev i sitt kull. Mange norske offiserer utdannet her falt senere i kamp eller døde i krigsfangenskap. Senere tjenestegjorde han som troppsfører i Panzer Abteilung 11 i 11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland». Han fikk Jernkorset av 2. og 1. klasse, Såretmerket i sort og Nærkampspennen i bronse etter harde kamper fra Kroatia til Tannenbergstillingen. Tilbake i Norge arbeidet han som stabsinspektør i Germanske SS Norge og deltok i våpenøvelser i Nordmarka fram til han ble arrestert i 1945.Etter krigen ble han i 1946 dømt til fem og et halvt års fengsel for landssvik, samt bot og erstatningskrav. (Kilde: Wikipedia)

Per Kjølner ble dekorert for sin tjeneste i  på østfronten, og kom hjem i live. Ikke alle var like heldige.

Under krigen meldte en del norske menn og kvinner seg til tjeneste på tysk side. Disse blir gjerne omtalt som frontkjempere. De fleste vervet seg gjennom Nasjonal Samling eller organisasjoner tilknyttet partiet, og rundt 80 % av dem var medlemmer i NS. Mange av de som reiste havnet i ulike militære avdelinger som Regiment Nordland, Germanske SS-Norge eller SS-skijegerbataljon Norge. Selv om disse enhetene på papiret var norske, var de underlagt Waffen-SS – en egen militær styrke som opererte parallelt med Wehrmacht.

Til sammen deltok omtrent 5500 norske menn i tysk tjeneste, og av disse ble 836 drept eller forsvant. I tillegg vervet rundt 500 norske kvinner seg som frontsøstre, altså sykepleiere. De fikk opplæring i Tyskland før de ble sendt til feltlasaretter og militærsykehus. Av kvinnene omkom eller forsvant 20. Også fra Vefsn var det frivillige, og enkelte av disse mistet livet på østfronten.

Motivasjonen bak vervingen var sammensatt. Noen drevet av eventyrlyst eller ønsket om å komme bort fra et kjedelig hverdagsliv, mens andre ønsket å bekjempe kommunismen. Etter vinterkrigen følte mange sterk sympati med Finland og ville støtte landet i kampen mot Sovjetunionen. Soldater som trodde de skulle hjelpe Finland direkte, ble imidlertid ofte skuffet. De fleste endte i stedet på Leningradfronten som en del av Waffen-SS-divisjoner under tysk kommando.