Nyheten om freden kom om ettermiddagen 7. mai 1945. Flaggene kom frem. Dagen etter ble fangene på Berg sluppet fri. Milorg begynte å mobilisere sine mannskaper. I løpet av 8. mai var det meste på plass. Natt til 9. mai gikk de til aksjon. Les litt om hva som skjedde i Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten og Berg interneringsleir 8. mai 1945.

Tekst: Thomas Nilsen      Bøker med lokalhistorie her

Utdragene nedenfor er hentet fra boken “Krig og fred Vestfold våren 1945”

“Festen er over”. Bilde tatt like etter frigjøringen av norske opprydningsmannskaper etter siste fest hos tyske SIPO i Fresjeveien på Nanset i Larvik. Gjengitt i boken “Krig og fred Vestfold våren 1945”.

Larvik

8. mai 1945 var det Odvar Moen som hadde det øverste ansvaret for Milorg i Larvik. Denne dagen var avsnittsledelsen (A-155) travelt opptatt med å mobilisere. Natt til 9. mai gikk de til aksjon:  

I løpet av natten var ca. 800 HS-gutter (hjemmestyrkene) i virksomhet. Arrestasjoner, besettelse av jernbane, telefon, offentlige bygninger etc. gikk slag i slag uten at det kom til noen konflikt i tyskerne. Det var noen strevsomme døgn inntil alt var kommet i orden. Hovedkvarteret fikk plass på Folkets hus, og mannskapene ble forlagt på Torstrand skole. Brunlanes område holdt til på Herredshuset, Tjølling tok AT-leiren i besittelse, Hedrum og kortere tid. 

Rapport gjengitt i boken Krig og fred Vestfold våren 1945.

William Bach var områdesjef i Larvik.  

Sovjetiske krigsfanger i Larvik kort tid etter frigjøringen. Fra Oddvar Schjølbergs samling. Gjengitt i boken “Krig og fred Vestfold våren 1945”.

Sandefjord

8. mai 1945 var det Ingar Jensen som hadde det øverste ansvaret for Milorg i Sandefjord. Denne dagen var avsnittsledelsen travelt opptatt med å mobilisere. Natt til 9. mai gikk de til aksjon, som beskrevet av en tidligere avsnittssjef i A-154, Oddvar Midttun: 

Mobiliseringsordren ble mottatt den 9.5.45 kl. 00.45, og den første aksjonen gjaldt Hvalmuseet som var mobiliseringsplass for politistyrkene. Det var rart å stå ansikt til ansikt med de guttene man bare hadde samarbeidet med et helt år og som inntil da bare hadde vært representert av et lagnummer. Vi var ikke fylt av glede, men av spenning over hvordan overgangen ville forløpe. På veien til Hvalmuseet hadde vi sneket oss forbi de tyske vaktpostene. Glede over frigjøringen fikk ikke vi som satt i sentrale stillinger føle før vi etter mange døgn kom over virkningen av mecodrinen, som også holdt oss våkne da vi endelig fikk anledning til å sove. 

Rapport gjengitt i boken Krig og fred Vestfold våren 1945.
Milorgjegere på plass ved jernbaneundergangen i bunnen av Dølabakken. Sikring av viktig infrastruktur og en innfartsvei. En sivilist bærer på en radio hentet på Sande skole, der beslaglagte radioer ble oppbevart fra 1941. (Privat foto)

Tønsberg

8. mai 1945 var det Axel Thorvald Marthinsen som hadde det øverste ansvaret for Milorg i Tønsberg. Denne dagen var avsnittsledelsen (A-153) travelt opptatt med å mobilisere. Natt til 9. mai gikk de til aksjon. Her noen av det som er omtalt i rapportene (flere samlet i boken om Vestfold våren 1945):  

En dag kom meldingen om at Danmark var befridd, og 7. mai 1945 kom det norske flagg opp er hvor det var illegal radio. Men la var det spenning. Kommandanten på et tysk krigsskip som lå ved Kaldnes, truet med å skyte Tønsberg i brann. Avsnitts- og områdeledelsen flyttet inn i hovedkvarteret i Sølvvarefabrikken tidlig om morgenen 8. mai 1945. Vakter med skjulte våpen ble plassert ut ved sekundærstasjonen ved krematoriet for å forhindre sabotasje av el-forsyningen til byen. Da det ble meldt om at tyskerne plyndret AT-lageret i Nedre Langgate, ble vakter plassert ut på stedet klokken 23. En tropp hadde på samme tidspunkt blitt sendt til papirfabrikken hvor en storm menneskemengde hadde samlet seg. Tyskerne fyrte av et par varselskudd for å spre folkemengden, og deretter fikk vakter som ble sendt fra Milorgs hovedkvarter ved Sølvvaren roet ned situasjonen.  

Olav Thorp Guttormsen var områdesjef i Tønsberg.  

Milorg på plass i Møllergaten i Tønsberg. Arresterte NS-medlemmer og frontkjempere ble plassert i lokalene til Tønsberg kino, den gang i Møllergaten, før de etter kort tid ble transportert opp til Berg interneringsleir. Gjengitt i boken “Krig og fred Vestfold våren 1945”.

Horten

8. mai 1945 var det Wilhelm Jacobsen som hadde det øverste ansvaret for Milorg i Horten. Denne dagen var avsnittsledelsen travelt opptatt med å mobilisere. Denne dagen hadde også en tragisk slutt for to av byens innbyggere som ble drept da en tysk soldat kastet en håndgranat. Natt til 9. mai gikk de til aksjon, og det ble dramatisk, slik milorgjeger Alf. Johs. Caspersen skildret det:  

Områdesjef Wilhelm Jacobsen ga meg beskjed om å dra til politikammeret og ta kommandoen over disse styrkene. Idet jeg løp ut, får Jacobsen en telefon. Jeg skjønte: noe var galt, men måtte bare løpe. På politikammeret fikk jeg vite at det var «full krig» på Borre. Milorg-guttene ble fullstendig overrumplet, og de som ikke rakk å komme seg ned fra lastebilen, tatt til fange av tyskerne. Men ble løslatt senere på dagen.  

Rapport gjengitt i boken Krig og fred Vestfold våren 1945.
Et lag med milorgjegere i Horten i mai 1945. Gjengitt i boken “Krig og fred Vestfold våren 1945”

Berg interneringsleir

Berg interneringsleir hadde siden høsten 1942 vært fangeleir for norske jøder menn, og fra februar 1943 politiske motstandere av Nasjonal Samling og de tyske okkupantene. Tidlig om morgenen 8. mai 1945 forsto leirledelsen av krigen var slutt, og fangene ble sluppet fri. 

Mandag ettermiddag 7. mai 1945. Flaggene heises på gårdene på Sem. Dette ser fangene på Berg. Da meldingen om freden kom, brøt jubelen s. En av vokterne, Johan Hüttner, gikk opp i givakt da fangene sang «Ja, vi elsker». Major Wallestad, blek med maskinpistol og uniform hengende over armen, gav fangene friheten før de tok den selv. Dette skal ha hendt kvelden 7. mai. Vaktmannskapet på Berg vis ste ikke hva som skulle skje med dem. Dagen etter holdt domprost Kornelius Olsen Kornelius (fange på Berg siden juli 1944) en tale under appellen på morgenen. Han snakket om tiden i fangeleiren og om kameratskapet. Friheten i et land som skulle ta fatt på en ny arbeidsdag etter fem år med og okkupasjon, kunne bli krevende. Leirsjef Wallestad, sammen ed Gulliksen, fikk med seg deler av talen. Han skal ha holdt en kort tale innledet med følgende ord: «Gutter! i er dagen endelig kommet som e har ventet på så lenge. Dere er fri.  

Frigitte fanger fra Berg interneringsleir i Tønsberg 8. mai 1945. De fleste reiste videre med tog eller buss samme dag. Få av fangene på Berg var fra Vestfold, det var ikke tilfelle for fangevokterne. Gjengitt i boken “Krig og fred Vestfold våren 1945”

Kilde: Krig og fred Vestfold våren 1945 (e-forlaget, 2015)  

BOK: Krig og Fred Vestfold våren 1945