I timene etter angrepet på Norge 9. april 1940 ble befolkningen i Vestfold-byene evakuert til nabokommunene. I løpet av kort tid doblet folketallet seg i Våle, Ramnes og Andebu.

Tekst: Thomas Nilsen
Ramnes 1940

Ramnes ble i liten grad berørt av kamphandlingene i Oslofjorden, med unntak av det tyske flyet som nødlandet i Vivestad. Derimot satte nærmere 3000 flyktninger fra Horten, Åsgårdstrand og Tønsberg sitt preg på bygda. Sommeren 1940 deltok frivillige i Administrasjonrådets Arbeidstjeneste i det som ble omtalt som samfunnsnyttig arbeid inne skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet.. En leir ble opprettet ved Fossan, og noe av arbeidet gikk ut på å utbedre veiene i området, noe som ble dokumentert av en fotograf. Bildene er gjengitt lenger ned i artikkelen.

Men selv om ikke kommunen ikke ble åsted for kamphandlinger, hadde den, som de fleste andre kommunene i Vestfold, falne i aprildagene. Dessuten deltok et ukjent antall unge gutter i kamphandlingene andre steder i Norge. En av disse var Kjeld Graff Hessner, eier av gården Bjørgum i Ramnes. Han deltok i kamphandlingene ved Bagn. Hans beretning er gjengitt i boken De valgte å kjempe – Vestfoldinger i felttoget 1940. I samme bok er alle falne i aprildagene omtalt, i tillegg til en oversikt over alle falne fra fylket 1940-45.

Sommern 1940 ble av Administrasjonrådet satt i gang en frivillig arbeidstjeneste (Administrasjonsrådets Arbeidstjeneste) sommeren for å hjelpe til i skog- og jordbruk og anleggsvirksomhet. En leir ble opprette på Fossan i Ramnes. Her foto fra den offisielle åpningen. (Foto: Riksarkivet)

Etter at kamphandlingene i Norge var over, fikk kommuneadministrasjonen beskjed om å rapportere om de hektiske aprildagene året etter. Dette er hva ordføreren i Ramnes skrev i august 1941:

Krigsbegivenhetene i Norge i april – juni 1940.

Krigshandlinger direkte forekom ikke i Ramnes.

Derimot fikk en melding den 9. april om morgenen at et militærfly var styrtet ned i Vivestad. Det viste seg å være et tysk fly med 4. mannsbesetning som hadde vært i kamp. En av flyverne var død, to hadde skuddsår og en fjerde var uskadd.

Utover formiddagen, helt fra de tidligste morgentimer, kom en stadig tettere strøm av Hortens befolkning, dels gående medbringende det allernødvendigste, dels bilende. I størst mulig utstrekning ble det gitt plass til tross for at vår evakueringsplan var satt opp for Tønsbergs behov. Da så delvis evakuering av kvinner og barn ble iverksatt fra Tønsberg neste dag, gikk det kanskje ikke så knirkefritt, og vi måtte iallfall ta imot omtrent det dobbelte antall mennesker i forhold til den evakueringsplan som var satt opp. En telling sist i uken viste at herredets folkemengde gjennom evakuering var bragt fra det normale antall 3000 opp til omlag 6000 mennesker.

Ernæringsspørsmålene  løstes også tilfredsstillende. Folk var hjelpsomme som aldri før.

Kommunikasjonene gikk normalt.

Veiene ble utsatt for en betydelig påkjenning. Biltrafikken var i noen dager overveldende, og da det samtidig var en vanskelig årstid med snøløsning og oppbløtte veier, sier det seg selv at vedlikeholdsarbeidet fikk en god prøve. Det gidd dog også her over forventning bra.

Befolkningens moral måtte sies å være god.

Ramnes herred den 9. august 1941

Ordfører.

Leirleder på Fossan sommeren 1940 var kaptein Knut Aas (i midten), som 9. april 1940 var fortsjef på Håøya fort i Vestfold, på vestsiden av Nøtterøy. Fortet kom ikke i kamp før Oslofjorden befestninger ble overgitt 14. april klokken 1630. På det meste var det 300 mann samlet på fortet, de fleste ankom i dagene 9. april til 14. april. Det manglet nok ikke på viljen, side fortsjefen bemannet fortets kanoner, mannskaper åpnet ild mot et tysk fly, og oppsetningen av styrken fortsatte frem til beskjeden om at fortene var overgitt ble mottatt.
Arbeidstjenesten ved Fossan sommeren 1940. (Foto: Riksarkivet)

Les mer om Vestfold i 1940: https://mht.no/produkt/valgte-a-kjempe-vestfoldinger-felttoget-1940/

Promotere foto bøkene2

Bøkene kan også bestilles via denne siden: https://www.871.no/2017/03/08/bestill-boker-2/