I leiligheten til Anne Rabe i Storgaten 26 ble det servert svenskesuppe til byens vanskeligstilte barn. Der gjemte også Milorgjegere seg mellom oppdrag.

Tekst: Thomas Nilsen   Mer om Tønsberg under krigen her

I Storgaten 26 bodde også motstandskvinnen Anna Rabe i 1940-årene. Under krigen serverte hun suppe fra sitt private kjøkken til barn fra byfamilier som hadde knapt med mat. Det var trangere kår i byene, enn på landet under krigen. 

Anna Rabe står å varmer opp suppe i Storgaten 26. (Vestfoldarkivet)
Storgaten 26 i 1930-årene. (Foto: Vestfoldmuseene)

Men  i tillegg til å serve suppe til barn, ble leilighetene benyttet som dekkleilighet for milorgjegerne i “dødsgjengen”, et av de skarpeste lagene til Milorg i Tønsberg. Fra denne leilighetene utførte de aksjoner i aprildagene 1945. Leilighetene lå strategisk til i byen om Milorg måtte rykke ut. Spesielt i krigens siste fase var det spent. Ville det ble en fredelig kapitulasjon, en alliert invasjon eller en tysk tilbaketrekning på samme vis som i Finnmark. Et tysk halmlager på Jarlsberg travbane ble påtent av medlemmer fra dødsgjengen. Milorg fryktet at halmen skulle brukes til å sette fyr på bebyggelse i Tønsberg og områdene rundt. Milorgs viktige oppgave våren 1945 var å forberede såkalt antisabotasje. Dette betydde å stoppe tyske ødeleggelser av hus, brygger, broer, fabrikker og annen infrastruktur.  

Dødsgjengen var en særgruppe i Hjemmestyrkene avdeling Tønsberg. Her på Bolærne fort under overtagelsen fra tyske styrker 13. mai 1945. (Foto fra boken Krig og fred – Vestfold våren 1945)

Anna Rabe var en av flere Tønsbergskvinner som deltok i motstandsbevegelsen.  Om nødhjelpen under krigen står det følgende i et artikkel fra Vestfoldarkivet:

Også enkeltpersoner gjorde sitt for å hjelpe barn med mat. Motstandskvinnen fru Anna Rabe fra Tønsberg startet en slik virksomhet sommeren 1944. Da inviterte hun med seg barn fra gata og inn i leiligheten sin i Storgata 26, hvor hun kokte havresuppe til dem. Ryktene om den snille dama som delte maten sin spredte seg raskt og antall barn som kom til Fru Rabe for å få mat økte raskt. Ved juletider samme året hadde hun 83 barn i daglig forpleining, og i april 1945 var tallet steget til 200 barn.

Menyen besto som regel av havresuppe og brødmat. En gang i uken fikk barna servert hvetekake eller egg – noe som slettes ikke var hverdagskost. Ingrediensene til matlagningen greide fru Rabe å fremskaffe ved å spørre bønder, næringsdrivende og privatpersoner om de hadde noe å avse. Hun fikk også hjelp fra Danskehjelpen.

Vestfoldarkivet

Men dette klarte ikke Annea Rabe alene. Hun fikk hjelp av mange kvinner i Tønsberg. Barna kalt henne for «tante Anna», og de andre kvinnene som hjalp til ble kalt «søstre».

Kilde: Krig og fred – Vestfold våren 1945 og Vestfoldarkivet

Storgaten 26 er at av stoppene langs den ca. 3 km lange kulturstien “Sagabyen Tønsberg” som du finner ved å laste ned appen Hidden.

Skjermdump som viser punktene med info, foto og enkelte steder video. Du må gå ruten for å få opp all informasjon.