Sommeren 1940 tok vedhogsten seg opp i Andebu. Enkelte var bekymret, skogen hadde ikke hatt mange vekstsesonger siden sist krig.

Tekst: Thomas Nilsen /Bøker av tekstforfatteren

Tønsbergs Blad intervjuet bygdas skogoppsynssjef, Einar Askjem, om det nye behovet etter ved i mai 1940. Den tyske okkupasjonen satte en stopper for importen av kull fra England, en viktig del av nordsjøtrafikken i mellomkrigsårene. Allerede høsten 1939 hadde denne trafikken blitt utsatt for tyske ubåter, omtalt i boken «De valgte å kjempe».

 

Arbeidslag under hogst i Slagen, Vestfold. (Illustrasjonsfoto fra Statsarkivet i Stavanger

Arbeidslag under hogst i Slagen, Vestfold. (Illustrasjonsfoto fra Statsarkivet i Stavanger)

Under første verdenskrig økte også behovet for ved i Norge, og Andebu merket dette fra 1915. Det ble lagt til rette for økt vedhugst, og ved ble holdt av til «ubemidlede». Veden skulle frem til byene. Og det ble søkt om tillatelse til bruk av lastebil for å transportere veden til byene. En annen utfordring i perioden var salget av ungskog til «propps», det vil si korte trestykker til å støtte opp britiske gruveganger. Åsryggen i bygda i 1918 var nok ikke dekket av tettvokst, høy skog som i vår tid

 

I 1940 uttrykte skogoppsynsmannen i Andebu, Einar Askjem, bekymring for forsyningssituasjonen under en samtale med  Tønsbergs Blads journalist. Andebu skulle levere 12400 favner ved, men bygda bar preg av «at vedskogen ble skamhogd under forrige verdenskrig» (Les mer om Einar Askjem i Banken Hime side 128) :

Skogoppsynsmann Einar Askjem i Andebu har hatt noen travle våruker. Ei skogsbygd som Andebu har satt alle kluter til for å skaffe landet så mye ved som mulig, og mye av organisasjonsarbeidet er falt på skogoppsynsmannen. Han er nettopp nå ferdig med opptellinga og oversikta over hvor mye ved Andebu kommer til å hogge og hvor mye bygda sjøl trenger. Vi spør om han har noe å fortelle.

– Til å begynne med så det kanskje ikke helt liketil ut med dette arbeidet. Skogeierne hogg lite, og det kom vel av en misnøye med prisene. Da de ble lagt på til 35 kroner favnen for hardved, hjalp det atskillig. Maksimalprisen gjelder som kjent veden brakt fram til skikkelig vei, og med et tillegg når avstanden er for stor. Dette tillegget får altså ikke det for lite. Maksimalprisen for skogeieren noe av, og en må vel si kjøring er kr. 2.50 til 3.50 for favnen. Men det blir betalt opptil 6 kroner. Her er det altså et misforhold. Fra de 35 kroner som eieren får, går altså 6 kroner til 8 kroner som er maksimalpris for hogging. Dessuten kommer det til en del utgifter for å få brakt veden fram fra skogen til veien og indirekte utgifter til skauskjøtsel etc. Det skader ikke å ha også dette på det rene nå når veden er kommet så i vinden.

– Har en noe oversikt over hvor mye blir hogd i Andebu?

– Jeg er akkurat ferdig med oversikta. Når en regner Treskows Andebuskoger med kommer vi til å hogge 12.400 favner. Av det er riktignok 13.000 favner honved. To tredjedeler av dette kvantum er solgt.

Praktisk talt alle skogeierne i bygda er med og det aller meste av veden er solgt utabygds. Det gjelder særlig Tønsberg og Sandefjord. Vi slo opp plakater for ei tid sia og bad folk i Andebu melde seg om de trengte ved. Det meldte seg ingen. Alle sammen greide seg uten vår hjelp.

– Er skogen i Andebu godt skikket til vedhogst?

Skogsarbeid o første halvdel av 1900-tallet. (Vestfoldarkivet)

Skogsarbeid i første halvdel av 1900-tallet. (Vestfoldarkivet)

– Det har jo alltid vært hogd jamt her. Somme steder er vel skogen for småfallen til at en bør hogge den. Vi har jo regler nå for hvor hardt den skal tas. Sist det var krig gikk det hardt ut over skogen, og det kan en nok merke ennå somme steder. Foreløpig er det ingen fare for at det skal gjenta seg. Men hvis krigen skulle komme til å vare lenge er det jo en annen sak.

– Har dere arbeidskarer nok?

– Stort sett har vi det. Men vi har måttet få tak i noen få fra Ramnes riktignok. Stort sett er det ikke store hogster, 100 favner eller så hos hver skogeier. Og da er det jo ikke ualminnelig at eieren og sønnene hogger sjøl. De regner jo med at det vil dra ei tid før det blir noe tømmer å få solgt. Når det gjelder bensinmangelen har vi ikke merket særlig til den ennå. Hogginga pågår jo, vi har ikke begynt transporten. Jeg hørte at hvis vi skulle fyre opp under alle kjeler og bedrifter i landet med ved, så ville det trenges mange, mange millioner favner. Og jeg håper at Andebu kan skaffe sin part av dem, vi er jo ei skogsbygd og det forplikter. Kristian Hynne som er formann i Andebu Skogeierforening forteller at Midtre Vestfold Skogeierforening har solgt 2000 favner ved til Tønsberg kommune. Det er ved fra flere bygder. Hogginga pågår. 1000 favner skal leveres først. Det er maksimalpriser.

Promotere foto bøkene2Lyst til å lese mer om okkupasjonstiden i Vestfold? Sjekk ut disse bøkene: http://www.871.no/2017/03/08/bestill-boker-2/