Slottsfjellstårnet med Bredestuen i forgrunnen. (Foto: Thomas Nilsen)

Slottsfjellstårnet med Bredestuen i forgrunnen. (Foto: Thomas Nilsen)

Etter 1000-årsjubileet i 1871 var interessen for byens fortid stor blant byens innbyggere. En Tårnkomité ble dannet med et mål om å bygge et tårn på slottsfjellet.

Tekst: Thomas Nilsen

Tønsberg by har i dag et signalbygg fremfor noen – tårnet på Slottsfjellet. Siden 1888 har det stått på fjellet der borganlegget Tunsberghus en gang markerte byens maktposisjon i høymiddelalderen. I 1503 ble borgen angrepet, brent og plyndret av svenske soldater støttet av bønder fra Sande. Etter dette ble borganlegget antagelig ikke benyttet, verken administrativt eller militært. Ruinene ble gradvis brutt ned, av byens innbyggere og tidens tann. I dag er det bare ruiner tilbake av det som var Norges største borg i middelalderen.

IMG_0038

(Foto: Thomas Nilsen)

Tretårnet

Etter at det gamle tretårnet på Slottsfjellet fra 1856 brant i 1874, sto fjellet der atter tomt, slik det hadde stått siden ødeleggelsene på begynnelsen av 1500-tallet. Interessen for byens historie var levende i byen etter tusenårsjubileum i 1871, og «Comiteen for Bevaring af Fortidsminnesmærker i Tønsberg» arrangerte høsten 1878 en stor basar med formål å samle inn penger til et nytt tårn. Grunnsteinen ble nedlagt 26. september 1887, og første taler var Tårnkomitéens formann skibreder Gustav Conrad Hansen. I denne forbindelse ble det lagt ned en forseglet glassflaske som innholdt programmet for dagen, mynter i sølv og kobber og noen eksemplarer av byens aviser.

Festdagen!

Nesten et år etter byggestart, nærmere bestemt 16. september 1888, ble det nye tårnet innviet. Det var en stor begivenhet, og byen var pyntet. Det var et stort oppmøte av festglade mennesker, taler og salutter fra marinefartøyer og selfangstskuter. Været var vakkert da Marinemusikken spilte på torvet. Deretter gikk det et tog av mennesker fra torvet opp til Slottsfjellet der det var satt opp en talestol. Her holdt byfogd Johan Randulff Garben først en tale for kongen, før Tårnkomitéens formann skibreder Gustav Conrad Hansen holdt innvielsestalen, som igjen ble etterfulgt av en rekke andre taler. Til stede var selvfølgelig tårnets arkitekt stadsingeniør August Bergh fra Fredrikstad og fjellets grunneier grev Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809-1893) – Norges siste greve. Tårnet ble bygd av firmaet Schwartz & Brunn fra Fredrikstad og kostet 14 000 kroner, der Tønsbergs Sparebank var den største bidragsyteren. I tillegg kom pengegaver og innsamlede midler. Det nye tårnet var 17 meter høyt, mens Teglkastellet fra 1276, som ble reist av Magnus Lagabøte (konge 1263-80), antagelig var 25 meter høyt. Da festen i 1888 nærmet seg slutten, ble tårnet og fjellet lyst opp av en av marinens lyskastere. En «toppeffekt» i 1888.

Fjerdingen og Slottsfjellet ca. 1940. Vestfoldmuseene)

Fjerdingen og Slottsfjellet ca. 1940. (Foto: Vestfoldmuseene)

Bymuseum

I 1871 var byen pyntet til en storslagen fest. Byen ble tidfestet til året før slaget i Hafrsfjord, og professorene Ebbe Hertzberg og Oluf Rygh mente at kong Harald Hårfagre hadde besøkt kaupstaden i 867. Byen kunne derfor trygt feire sitt 1000-årsjubileum. Bjørnstjerne Bjørnson, nasjonalsangens skaper, laget i denne anledning en festsang «Du mer end tusen Aar gamle By» – kjent som Tønsbergsangen. Teksten på tårnet stammer også fra Bjørnson. Etter at tårnet var reist var det et naturlig sted for samlingen til byens første museum i 1895, og tårnet fungerte i flere år frem til 1930 som bymuseum. Like nedenfor tårnet sto det et hvalmuseum som ble bygd i 1896/97, og revet i 1952. Deler av dette bygget ble gjenbrukt i den nye hvalavdelingen ved Slottsfjellsmuseet. Sommeren 1899 fikk tårnet funksjon som værstasjon, og Tønsbergs Blad hadde regelmessige værmeldinger fra tårnet på trykk i avisen. I 1911 ble jernkorset fra Mariakirken hengt på fasaden, som i mange år ble dekket over av et kors i tre påmontert lyspærer på høytidsdager.

Slottsfjellstårnet med ruinen av Mikaelskirken i forgrunnen-

Slottsfjellstårnet med ruinen av Mikaelskirken i forgrunnen. (Foto: Thomas Nilsen)

Kilde: Johnsen, Oscar Albert: Tønsbergs Historie, bind 1, 2 og 3.

Davidsen, Øyvind: Tønsbergs Blad -Historie og forhistorie, bind 1